Jeg har en fornemmelse av at avstanden mellom det skrevne og det muntlige språk er økende; man hører ikke lenger noen tegnsetting, ikke så meget som et komma, for ikke å snakke om punktum. Følgelig sitter man tilbake med en slags grøt i et språklig anarki, der avsenderens budskap utelukkende dikteres av de nødvendige pusteøvelser.