Statsfeministen
Brobyggeren Helga Hernes ga den opposisjonelle kvinneforskningen reformativ kraft. I dag fyller hun 80 år.
«Jeg har vært flyktning, gjest, emigrant og immigrant,» fortalte Helga Hernes i «Fremmed i Norge» (1982). Mot slutten av andre verdenskrig ble hun og hennes familie fordrevet fra sine hjem i Vest-Preussen (den gang Tyskland, nå Polen) til Bayern. Familien hørte til Berlins borgerskap, den dannelsesborgerlige fløy – moren var lege, faren offiser. Sin universitetsutdannelse fikk hun i USA og ble amerikansk statsborger. Doktorgraden tok hun på en studie om fellesskapsbegrepet i internasjonal rett og politikk ved Johns Hopkins University, hvor hun traff Gudmund Hernes. De giftet seg i 1969 og flyttet året etter til Bergen, hvor eksiltyskeren ankom dagen før 17. mai. (De ble skilt i 1978.) Hun følte seg lenge som en fremmed. Hennes egen generasjon møtte henne med skepsis fordi hun var amerikaner og USA førte krig i Vietnam, mens foreldrene til hennes samtidige var skeptiske fordi de husket den tyske okkupasjonen.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent