Kornmoglansen er lyset fra lyn langt borte på himmelen seine høstkvelder. Du hører ikke torden. Du ser bare lys. Odvar Nordli skriver sjøl fra 1930-tallet og sin barndom i boka «Vi så kornmoglansen: om drøm og hverdag» at «i guttefantasien var kornmoflammen noe som fortalte om det nye som sprengte seg fram. Det lyste opp i høstkvelden.» Han beskriver videre det som er så typisk for hans politiske virke: To arbeidsgutter på veg hjem etter en hard arbeidsdag i potetåkeren i et klassedelt samfunn. Han trekker linjer til de politiske utfordringer rundt gutta: lønn som fortjent, dele godene, sjøleid jord, skolegang, alderstrygd, krig i Spania og kampen mot fascismen i Italia og Tyskland. I lyset av kornmoglansen er det forståelig at han ga uttrykk for å ha «medfødt angst for arbeidsledighet».