Middelalderforskning har de siste 200 årene vært norsk humanioras glansnummer. Empiriske, metodiske og teoretiske innsikter er i humaniora mindre underkastet vitenskapelige «revolusjoner» enn andre vitenskaper, og det er bygd opp en omfattende kunnskapsbase om det norrøne middelaldersamfunnet. Trenger norsk middelalderforskning internasjonal hjelp?