På reise i Syria er det mange og sterke inntrykk som trenger bearbeiding. Det er vanskelig å si hva som er de sterkeste. Er det når tolvårige Mouhammad forteller om femti kamerater som ble sprengt til filler av opprørerne? Eller når fader Tawfiq forteller og viser oss hva al-Qaida gjorde med hans vakre gamle muralmalerier, og forteller om hvordan de brant opp eller stjal nesten alle de over tusen år gamle ikonene?