Tidligere i sommer gråt jeg som et lite barn da jeg nærmet meg slutten av Anne Franks dagbok. Ingen hadde fortalt meg hvor irriterende, pubertal og veslevoksen Anne var. Jeg kunne også kjenne meg igjen i hennes drømmer om å skrive, reise til Paris, gå i museer og se på kunst. Boken slutter helt udramatisk. Plutselig en dag har Anne sluttet å skrive.