Ian Buruma gjør seg i Klassekampen 23. november til talsmann for å diskutere med representanter for det nye ytre høyre, og slippe dem til på områder som tidligere kanskje ikke har sluppet dem til, som universiteter og lignende.
Han føyer seg dermed i rekken av talspersoner for å bekjempe ekstremismen i åpen debatt, for at det rasjonelle argument overvinner hatefulle ytringer – at «troll sprekker i sola». Det er en tenkemåte som høres tilforlatelig ut. Problemet er bare at den ikke stemmer.
Det finnes et annet, internettbasert ordtak: ikke mat trollene. Det er skrevet metervis med tekst om hvordan dagens såkalte «alt right» delvis har vokst ut av nettforum som 4chan og nettsteder som Gamergate, hvor tradisjonell trolling (bevisste provokasjoner) har blitt koblet sammen med høyreekstremismens reelle horrible meninger (beskrevet blant annet i Angela Nagles «Kill All Normies»).
Burumas eksempel framstår mer salonfähig enn snauskaller med hakekors, men de høyreekstreme konspirasjonsteoriene om en invasjon av innvandrende voldsmenn støttet av interne forrædere skinner tydelig igjennom i hans beskrivelse.
Historien om hvordan språk og retorikk fører til vold og overgrep er lang. Victor Klemperers «LQI» om språkutviklingen i Det tredje riket er et kjent eksempel. Mye psykologisk forskning viser at vi mennesker ikke er så rasjonelle som vi liker å tro, og hatefull og irrasjonell debatt dermed definitivt også kan ha en effekt.
Det ferskeste eksemplet er en ny studie fra Polen av Soral med flere publisert i journalen «Aggressive Behaviour». Gjennom en blanding av to spørreundersøkelser og en eksperimentell studie får de fram tydelige resultater.
De som ble eksponert for mange hatefulle utsagn mot seksuelle og religiøse minoriteter i hverdagen vurderte gjennomgående slike utsagn som mindre hatefulle og ytterliggående enn andre. De som hadde blitt utsatt for hatefulle ytringer mot grupper viste i
etterkant sterkere fordommer mot de samme gruppene enn andre.
Mennesker som ble eksponert for hatefulle ytringer mot flyktninger
støttet i større grad opp om for eksempel bruk av vold og andre menneskerettighetsbrudd mot flyktninger.
Når hatefulle og fordomsfulle ytringer slipper til i offentligheten, bidrar det ikke til at noen troll sprekker. Tvert imot øker de hatefulle holdningene blant dem som utsettes for ytringene. Vi skaper flere troll. Det har definitivt heller ingen egenverdi å slippe ekstremister inn på alle mulige arenaer for saklig debatt.
Så hvordan bekjemper man disse kreftene? Først og fremst ved å ta kampen på egen banehalvdel. Det er ingen grunn til å gå rett i den
ytre høyresidens felle og bare snakke om innvandring, heller enn å sette egen dagsorden om sine egne saker som for eksempel økonomisk ulikhet.
Undersøkelser viser nemlig at mens nordmenn for eksempel tror det er langt
flere muslimer i Norge enn hva som er tilfelle, tror vi at de økonomiske ulikhetene her i landet er mye mindre enn det de faktisk er. Det er et godt argument for å skifte fokus i den offentlige
debatten.
Ronny Kjelsberg, universitetslektor ved NTNU, medlem av Rødt