Kunnskap å tygge på

For middelalderens lesere var tekster som søte frukter som kunne spises, fordøyes – og rapes opp igjen.

Stefka Georgieva Eriksen

(Ikke) mat for tankene: I middelalderen så man paralleller mellom matinntak og lærdom. De som ville bedre minnet, burde se et annet sted enn dette kjøkkenet: De skulle avstå fra fet mat. Maleri: Joachim Beuckelaer, «Et velfylt kjøkken», 1566

«Å tygge på det» er en vanlig norsk metafor som betegner det å reflektere, internalisere eller vurdere ny informasjon. Det engelske uttrykket «food for thought» kobler også mat til tankevirksomhet og intellektuelle prosesser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Fokus

Liberalt sjølbedrag

Det var ikke liberalistene som fremmet det liberale demokratiet.

Hans Ebbing

Fornyelsen av sosialdemokratiet under Jonas Gahr Støre går vanskelige tider i møte. Et liberalt hegemoni råder grunnen i politisk tenkning og offentlig ordskifte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Litteratur

Det norrøne matfatet

Stefka Georgieva Eriksen

Ved matbordet: Å innta mat ble sett på som en lignende prosess som å innta kunnskap. Illustrasjon: Hugo von Trimberg, sen 1300-tidlig 1400-tall

Metaforen med å tygge i seg kunnskap finnes også i norrøne kilder. Vi har tidligere sett hvordan å drikke inn kunnskap er et motiv i mange norrøne kilder, både de med tradisjonelt kristent innhold, men også kilder som inneholder mytologiske fortellinger om skaldemjøden. Andre tekster forteller om koblingen mellom visdom og fysisk føde, slik som vi har sett i den europeiske litteraturen og teologien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn