Klimaforskningen strupes

• Forskning på miljø, klima og energi svekkes av kutt • Skjebneuke kan avgjøre omstillinger

Simen Tallaksen (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

FAKTALEVERANDØR: Iulie Aslaksen er en av forskerne som flyttes på i Statistisk sentralbyrå. Når forskningsavdelingen slankes, frykter hun for samfunnets kunnskapsgrunnlag når viktige avgjørelser skal tas.Foto: Christopher Olssøn

Siden 1970-tallet har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert forskning på energi, miljø, klima, naturressurser og utslipp. Nå er dette fagmiljøet i fare som en del av omstillingene i SSB.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Skattelistene

To av tre rike er arvinger

De fleste av Norges hundre rikeste kom dit de er gjennom å arve penger:

Pål Hellesnes

PAPPA STØRST: I 2016 hadde Rema-gründer Odd Reitan en ligningsformue på 5,1 milliarder kroner. Sønnene Ole Robert (t.v.) og Kjell Magnus hadde 4,1 milliarder hver.

Wilhelmsen. Mohn. Reitan. Johannson. Andresen. Dette er slekter det lønner seg, bokstavelig talt, å være del av. De er alle godt representert på lista over de hundre personene med størst ligningsformue i Norge.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Sidesleng

D’après Ibsen

Kan ein ballett inkarnera kjernedramaet i «Hedda Gabler»?

Karin Moe

Ibsen i sving: Tenk det, Hedda! Foto: Erik Berg/Den Norske 8Opera og Ballett

Oppsettingar etter Ibsen florerer. Sjølvsagt. «Hedda Gabler» kom ut i tekstform før jul i 1890 og hadde premiere på Münchener Hoftheater 31. januar 1891. Framsyninga i Norge var 25. februar – på Christiania Theater. Sjølv om Ibsen då var i live, kom bok og framsyning etter Ibsen: Lagt ut i framtid. Og som tidlegare teaterinstruktør visste han at komande teaterversjonar ville bli ulike og kan henda d’après teksten, meir eller mindre i samsvar med originalen. Fransk er her meir presis enn norsk, med après og d’après. Interessant å få med ei tyding av d’après frå daglegtalen i Ola Raknes si fransk-norske ordbok: ‘Parler d’après’ som tyder å ‘tala etter munnen’ det vil seie jatta med, men òg å imitera. Er Ibsen imitabel?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn