Jeg vokste opp med sosial kontroll. Da jeg ble ungdom, var restriksjonene mange. Jeg fikk ikke være med de andre ungdommene i bygda på dans, fordi «da gikk jeg fortapt,» sa far. Bedehuset var min plass. Far sa at «vennskap med verden var fiendskap mot Gud.» Det sto i Bibelen. Jeg var ensom og ble kalt «Jesusdatter» og var et lydig barn så langt jeg kunne, fordi jeg ville at mine foreldre skulle være glad i meg og ikke kaste meg bort. Det var far som var sjefen i alt. mor fulgte ham.