Torgrim Eggen har skrevet bok om Jensen-saken. Jeg kjenner boken kun av omtale, og lar det formentlig bli med det. Men jeg forstår at friske personkarakteristikker gjennomgående sitter løst. Forfatteren klarer å lire av seg svært utseendefikserte og seksualiserte karakteristikker av to hardtarbeidende aktorer. Vel vitende om at aktorene det her handler om utmerket kan snakke for seg selv, må jeg likevel spørre: Har vi ikke kommet lenger enn at man synes det er greit å omtale kvinners utseende og ikke jobben de gjør? Hva slags relevans har karakteristikken av aktorer i sammenheng med en viktig og krevende kriminalsak?