Det finnes en slått som heter «Akslabiten». Den fikk navnet sitt en kveld da spelemannen Per Bulko fra Ullensvang i Hardanger spilte slåtten for en lyttende forsamling, en eller annen gang på 1800-tallet. Bulko var sikkert inspirert, slåtten fløyt av gårde og tok lytterne med seg. En i forsamlingen beit Bulko i skuldra da han var ferdig med slåtten, så fint var det at han ikke hadde ord. Men et bitt kunne han spandere. Siden har slåtten hett «Akslabiten», og den er mye brukt av spelemenn i dag. Det er vanskelig å finne andre slåttenavn med slik iboende ros (og smerte). I Telemark har vi slåtten med det noe omstendelige navnet «Han dryfte godt spel, Knut». Å dryfte kan kanskje oversettes med å gi form, å skape. Knut Lurås fra Tinn gav god form til slåttene, og navnet kler den høytidsstemte slåtten.