Elena Ferrantes nye bok på norsk, «Den dunkle dottera», er allerede elleve år gammel. Det norske forlaget begynte med Napoli-kvartetten, og jobber seg nå bakover i forfatterskapet. Det har imidlertid ingen praktisk betydning, da den framstår akkurat så tidløs som gode romaner skal. Men hvem er egentlig den dunkle datteren? Hovedpersonen er en 47 år gammel kvinne, Leda, som er alene en sommerferie for første gang på aldri så lenge, da hennes to voksne døtre har flyttet til faren sin i Canada. På stranda observerer hun en ung mor, Nina, og hennes datter Elena, og vikler seg sakte inn i deres liv. Men er Elena så dunkel, eller handler det om Leda selv, som smertefullt nok ikke bare er noens mor, men også noens datter? Dette dreier denne korte, vakre og ettertenksomme romanen seg rundt: Å være kvinne, datter og mor – roller det til tider er vanskelig å håndtere, og umulig å bryte ut av.