Jeg kan godt huske uretten som ble begått mot oss. At vi ikke fikk vårt eget klasserom, men måtte slepe de tunge bøkene våre fra rom til rom som en omreisende sigøynerbande. At vi fikk karakter i nynorsk, som ingen av oss likte, og i gym, et fag vi som ellers var skoleflinke tok som en personlig fornærmelse. At vi måtte ha innspurten til eksamener og standpunktkarakterer midt i russetida, da vi egentlig var blitt lovet at vi kunne få være på fylla hele måneden.
Er elevdemokrati egentlig noe å strebe etter?