Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Internasjonalisering og insentiv

Olav Gjelsvik

I en serie artikler i Klassekampen har en rekke framstående norske akademikere uttalt seg kritisk om internasjonaliseringen av norske universiteter og høyskoler. Internasjonalisering betyr her først og fremst at jobber utlyses internasjonalt, og at internasjonalt samarbeid og publisering verdsettes. Det akademiske arbeidsmarkedet i Norge er nå del av et internasjonalt marked. Samarbeidsrelasjonene norske akademikere står i er mer og mer internasjonale, og mange publiserer mer internasjonalt. Når vi blir del av et globalt marked, er veien til stilling for de som tar grader ved norske universiteter vanskeligere, og dette oppleves selvsagt som smertefullt.

Problemene som identifiseres, kommer i kjølvannet av New Public Management reformene. Disse er stort sett orientert mot kvantitativt output, nasjonalt eller internasjonalt, framfor kvalitative eller vitenskapelige framskritt. For forskningspublisering er det en overdreven premiering av det som kan være (nasjonale eller internasjonale) svake eller perifere arbeider. Studiene, som er økonomisk viktigere for universitetene, har premiering rettet mot bestått eksamen, ikke mot at studenter lærer i dybden og eventuelt kvalifisere seg til doktorgradstudier.

Finansieringssystemet er slik i konflikt med akademiske og andre verdier. Dette stiller krav til ledelse, ikke minst til reell faglige ledelse – utøvd med dyp forståelse av fagutviklingen i de fag man har ansvar for. Institutter må til dels styres på tvers av insentivene om man vil nå gode faglige og andre mål. Samtidig er det en utvikling der evnen til reell faglig ledelse svekkes, ikke minst ved ansatt leder. I det norske systemet er nok det beste og mest interessante sted for forvaltning av god faglig ledelse å finne i sentre for fremragende forskning. Disse ledes av svært sterke forskere.

Det er en selvsagt ledelsesoppgave ved norske universiteter å sørge for at det er rikelig med god forskning i norsk historie, språk, litteratur og kultur.

Ved all tilsetting er det avgjørende at man balanserer de ulike kvalitetene hos søkerne, og veier inn andre kvaliteter enn rent kvantitativt målt forskningsinnsats. Dersom slike hensyn blir tatt, og god faglig ledelse er på plass, vil hovedvirkningen av global konkurranse være at konkurransen om stillingene blir større. Dette siste er bare et gode for institusjoner som skal tilsette.

Motstand mot vitenskap og fremmedfrykt går hand i hand mange steder i verden. Samtidig styres det mer etter økonomiske insentiver enn etter faglige og samfunnsmessige verdier. Slike insentivers innflytelse er et avgjørende moment for å forstå problemene kritikerne identifiserer. Det viktigste forsvaret for universitetene består i å bygge kvalitet i alle ledd. Å følge insentivene motiveres av kortsiktig økonomisk fornuft, men utgjør samtidig langsiktig ufornuft sett ut fra akademiske verdier og samfunnsansvar. Rett medisin krever rett diagnose; disse insentivene må bort.

Olav Gjelsvik, professor

olav.gjelsvik@ifikk.uio.no

DebattNorske skog

Innfri gjelda!

Eirik Tveten

Rødt oppfordrer særlig fagbevegelsen og de andre partiene i Østfold til å kreve at staten griper inn overfor konkurstrusselen til Norske Skog. I Østfold er virksomheten representert i Halden som en av de mest framtidsretta og sentrale arbeidsplassene vi har i fylket. Tida er inne fra å gå fra festtalene om det grønne skiftet – til handling. Staten må innfri Norske Skogs gjeld, overta aksjemajoriteten og sikre en oppbygging av miljøvennlige arbeidsplasser.

Norske Skog opplyste sist uke at de hadde misligholdt et lån. De har 6,4 milliarder kroner i gjeld og vil sannsynligvis bli slått konkurs dersom ikke staten griper inn. Rødt er helt uenig med Aps nestleder og tidligere næringsminister Trond Giske når han hevder at det vil være feil bruk at statens ressurser å kjøpe opp gjelda til Norske Skog. Konsernet går i dag med driftsoverskudd, men sliter med å betjene det hasardiøse oppkjøpsraidet som styret foretok rundt tusenårsskiftet, og som viste seg å være tapsbringende. En konkurs av Norske Skog vil føre til store tap av arbeidsplasser særlig i Østfold/ Halden og i Nord-Trøndelag/Skogn.

Utvikling av skog og trevirke må for hele Østfold fylke være en viktig del av «det grønne skiftet.»

I utgangspunktet kan alt som i dag lages av olje lages av tre. For å få dette til kreves: Forskning, utvikling av ny teknologi og tålmodig kapital, akkurat som det gjør i utviklingen av oljeindustrien. Og staten må bli minst like mye på banen som i oljeindustrien.

I dag eksporteres fire millioner kubikkmeter tømmer ut av landet, hovedsakelig til Sverige (for bare få år siden ble det importert to millioner kubikkmeter!) Og Statens Pensjonsfond utland har økt sine plasseringer i svensk og finsk skogsindustri til mer enn 20 milliarder kroner! Også i selve skogen kan det utvikles tusenvis av arbeidsplasser, i tillegg til selve hogsten. Bedre skogskjøtsel vil gi bedre tilvekst og viktig råstoff til en framtidig utvikla skogsindustri.

Tynning, rydding, planting, vedhogst, uttak av vindfall og skada skog et cetera, er en stor mangelvare i norsk skogbruk i dag, og større satsing på dette vil raskt føre til bedre tilvekst og avkastning.

Skogen – med utvikling av arbeidsplasser og næring – kan for Østfold og andre innlandsfylker bli like sentral som tilbereding av fisk er for landets nordlige kystfylker.

Etter at Østfold i en årrekke har blitt tappet for verdiskapende virksomheter, er tida inne for å si at nok er nok!

Eirik Tveten, stortingskandidat for Rødt i Østfold

eiriktveiten@hotmail.com

DebattAkademia

Kvinner i filosofi – håp i nord

Heine A. Holmen, Trine Antonsen og Jonas Jakobsen

Klassekampen 7. august, med stipendiat og redaktør i Salongen Hilde Vinje i front, retter fokus på et betenkelig faktum: at kvinner i liten grad er på filosofipensum i Norge. Artikkelen fokuserer på filosofihistorie, hvor Salongen har vist at ingen innføringsemner presenterer kvinnelige filosofer. Vi deler bekymringen, men usynliggjøringen av kvinner gjelder ikke kun filosofihistorie: det gjelder over hele linja og er en av de største utfordringene ved filosofiutdanningen i Norge.

Det er alvorlig av flere grunner. Faget taper ved å bli ensformig og dominert av menn. Siden filosofi spør hvem vi er og hvordan vi skal leve, er det unektelig uheldig å utelate kvinners tanker.

Det er også dårlig vitenskap: man gir feil bilde av historien. Kvinner har bidratt, men er oversett. Historiske filosofer er påvirket av kvinner, selv om det ikke fremkommer i deres tekster. Descartes skrev for eksempel brev med Elisabeth av Böhmen og endret standpunkt i lys av hennes kritikk uten akkreditering. Vi gjentar feilen om vi utelater henne fra historien.

Et mer alvorlig problem et at trenden kan forsterkes om studenter ikke møter representative forbilder i faget. Kvinner er i dag underrepresentert i filosofi. Det har også vært saker – for eksempel seksuell trakassering – som vitner om kvinnefiendtlig ukultur. Dette skyldes ikke alene få kvinner på pensum, men vi vet fra minoritetsstudier at manglende representativitet er kritisk. Sammenhengen mellom fordommer og lavere prestasjon er vel etablert. Tilhører man en minoritet skal det lite til for at fordommer aktiveres og at man får lavere terskel for å slutte på studiet. Få kvinner på pensum kan være en trigger.

UiT har samme problem, men nå lager vi nytt bachelorprogram for å unngå dette. Det kreves flere tiltak for å lykkes – faglig, sosialt, strukturelt, men av det mest innlysende er kvinner på pensum. Vårt program vil derfor ha god kvinneandel på pensum i alle emner. Både fordi de som lager pensum har representativitet for øye, men også fordi avgrensningen av emner ikke bygger inn tematiske skjevheter som slår ut uheldig for kvinner.

Vi unnlater også å tematiserer faghistorien som en «kongerekke», og lar heller faget gå i dybden på epoker, tenkere, eller tema. Én oppgave blir å belyse mindre kjente bidrag og kritisere kanon for å få frem kvinnelige pionérer og at menn som Descartes ikke var uberørt av sin tids kvinner.

Programmet har også andre tiltak: obligatorisk emne i feministisk filosofi, programledelse med kvinnerepresentasjon i mandatet, tilpasning av undervisningsstrategier, mentorordning, oppstart av forskergruppe i feministisk filosofi, med mer.

Målet er at nye studenter som åpner pensumbøkene neste høst vil møte en høy andel kvinnelige filosofer på pensum – og, håper vi, en høy andel kvinner på seminaret.

Heine A. Holmen, førsteamanuensis, UiTTrine Antonsen, førsteamanuensis, UiTJonas Jakobsen,