Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Steingjerder: Ole Karlsens banebrytende lesninger gir bedre forståelse av lange og korte linjer i norsk poesi.

Historiens skrift

AnmeldelseTom Egil Hverven24. juni 2017

Lyrikk: Karlsen skriver om forfattere som Paal-Helge Haugen, J.S. Welhaven og Lars Amund Vaage. Foto: Gerald Zörner/Nasjonalbiblioteket/Hans Jørgen Brun

Ole Karlsen

Papirets flate med teikn

Sakprosa

Lesingar i den norske lyrikkens kanon

Oplandske Bokforlag 2017, 372 sider

For noen år siden benevnte jeg, ikke uten forsøk på humor, en engere krets av norske skribenter for «poesimafiaen». Det rammet framfor noen litteraturviteren Trond Haugen – og var ikke bare negativt ment.

Polsk etterkrigstid: Tadeusz Rózewicz og Zbigniew Herbert skrev for dem som ikke overlevde.

Tradisjon og desillusjon

EssayAgnes Banach og Joanna Rzadkowska24. juni 2017

Etterpå: En vegg av bilder fra minnesmerket i den tidligere konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen. Foto: Joel Saget, AFP/Scanpix

Under kommunismen i Øst-Europa var poeten en motstandsskikkelse. Det mest kjente tilfellet er russeren og nobelprisvinneren Josif Brodskij som ble stevnet for retten i 1964, beskyldt for parasittisme. Andre kjempet mer indirekte, som den polske poeten Tadeusz Rózewicz eller Zbigniew Herbert, sistnevnte oppfinneren av Herr Cogito, en poetisk persona som skulle bli et symbol på opprøret mot kommunismen på 1980-tallet.

Bokstavelig talt: Den lille skrifthistorien i skinnet fra historiens store menn.

Skriften på veggen

AnmeldelseBjørn Ivar Fyksen24. juni 2017

Øyvin Rannem

Bokstavene i historien. Maktsymbol fra Augustus til Mussolini

Sakprosa

Forlaget Press 2017, 390 sider

Om vi tenker oss et kostbart armbåndsur – hva er viktigst, merkevarenavnet på urskiven eller de små tannhjulene i urverkets indre? Det kommer an på om man først og fremst betrakter uret som statussymbol eller som et funksjonelt verktøy. Hva med historien – skapes den av sterke menn med store navn, av modige hærførere og mektige fyrster, eller er det heller fotsoldatene, bygningsarbeiderne, sjømennene, bøndene og slavene vi må forstå om vi skal få innsikt i hvordan vår og fortidens kultur er blitt til?