Du kan bla til neste sideBla med piltastene
VitenVitenskapshistorie

Gir vi nok plass til geniene?

De fleste banebrytende oppdagelser er tenkt ut av enkeltpersoner. Men det blir stadig vanskeligere for dem.

Tenkeren: Astrofysikeren Stephen Hawking har et omfattende støtteapparat rundt seg. Men utgangspunktet er likevel hele tiden ideene som oppsto i Hawkings hode, skriver Bjørn Vassnes. Foto: SARAH LEE, LONDON SCIENCE MUSEUM/AFP/NTB scanpix

Hvem er det som egentlig driver vitenskapen fremover: enkeltindivider eller kollektiver? I forbindelse med Starmus-festivalen i Trondheim, der flere av vår tids viktigste forskere deltar, er stjernedyrkelsen, spesielt av Stephen Hawking, blitt kritisert av to kulturvitere i Klassekampen 3. juni. Det hevdes at festivalen gir et falsk bilde av vitenskapen, fordi det aldri er en enslig forsker, men alltid et kollektiv som står bak forskningen. I Hawkings tilfelle er det snakk om en «kunnskapsproduksjonsbedrift», der «noen er pleiere, og ivaretar Hawkings kroppslige behov. Andre administrerer og svarer på den enorme mengden e-post Hawking mottar», og så videre. «Hawking er muligens et geni, men langt fra ensom.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen