«Allah skal med», leste jeg på vår felles husgud Flatskjermen her en kveld. Etter en lang arbeidsøkt var jeg gåen i glaninga og prisgitt husgudens ene profet, min recliner, fred være med den. Kona kniste. «Trudde du hadde progressive briller, jeg», sa hun. «Det er ikke Allah, men alle som skal med.» Hun digger sakte-tv i kveldinga og fulgte nå interessert med på Aps landsmøte på nett. Jeg dukket opp fra Torgeir Rebolledo Pedersens dikt «Evolusjonens røst», det som slutter sånn: «Ja d r knape tidr», og spurte derfor om «alle» innbefattet noen tusen nye flyktninger. «Tror ikke de er med,» sa kona, «Ap er strenge og rettferdige». Jeg sa at jeg nylig hadde hørt Per Sandberg og Helga Pedersen diskutere barneoppdragelse. Eller var det asylpolitikken de er strenge og rettferdige til? Jeg kunne bare høre forskjell på tonefall og stemmeleie, og at Sandberg var veldig fornøyd med Pedersen. Kona hysjet. «Jonas snakker», sa hun.