EUs veivalg, Norges veivalg

Den prinsipielle pragmatismen i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk kan fort komme i konflikt med våre egne verdier.

Øyvind Svendsen

Overflatisk enighet: Regjeringen kopierer EUs strategi, selv om den ikke svarer på de problemene veivalgsmeldingen skisserer, skriver Øyvind Svendsen. Her hilser utenriksminister Børge Brende på EUs utenrikssjef Federica Mogherini i Brussel. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix

Stortingsmeldinger er sjelden veldig definerende og klare. Ved første øyekast gjelder det samme for Regjeringens veivalgsmelding for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, som ble presentert i forrige uke. Meldingen presenterer sikkerhetsutfordringene Norge står overfor i årene som kommer. Hovedbudskapet er at løsningen fra Norges side er stadig tettere sikkerhetspolitisk og militært samarbeid med Europa, i tillegg til fortsatt pleie av det transatlantiske båndet

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenBiokull

Det «grønne» kullet

Bjørn Vassnes

Svart gull? Biokull kan bidra til å redde både matproduksjon, vannforsyning og klima, skriver Bjørn Vassnes. Her en arbeider som legger biokull til tørk i Lugazi i Uganda. Foto: Michele Sibiloni, AFP PHOTO/NTB scanpix

Som forskningsjournalist har jeg lært å være forsiktig med å utrope noe til «vidundermiddel». Men i tilfellet biokull er det vanskelig å la være. Her er nemlig et produkt med potensial til å redde både matproduksjon, vannforsyning og klima. Og det behøver verken avansert teknologi eller omfattende infrastruktur.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenKlima

Stikk fingeren i jorda!

Karbonbalansen i jordsmonnet har blitt viet liten oppmerksomhet. Nye studier viser at det er på tide å bry seg.

Bjørn Vassnes

Alle monner drar: Jordsmonnet er et stort karbonreservoar, og inneholder fire ganger så mye karbon som alle planter og trær til sammen. Her dyrker en bonde jorda i Tepatepec, Hidalgo i Mexico. Foto: Rebecca Blackwell, AP/NTB scanpix

Overskriften er bokstavelig ment. Skal vi ha noe håp om å begrense klimaendringene, må vi se på hvilken rolle jordsmonnet spiller, og kan spille, i karbonbalansen. For det er denne som avgjør klimaet gjennom drivhuseffekten, og vi vil neppe greie å bremse den om vi fortsetter med å fokusere kun på utslipp fra biler og «månelandingsprosjekter» à la Mongstad.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn