I barne- og ungdomstiden min i Norge fikk jeg ofte høre at gutter var to ganger så verdifulle som jenter, og ved for eksempel fordeling av arv fikk jenta automatisk halvparten så mye som mannen. Store avgjørelser måtte tas av ekte mannfolk, ikke av svake kvinner, og skulle en kvinne først ta avgjørelse så måtte hun få assistanse av sin bror, mann, far, onkel, til og med fetter – eller en fremmed.