Bjarne Melgaard sier at han neppe vil flytte tilbake til Norge, men ønsker et hus å dø i på Ekely. Huset skal ikke rives når formålet er oppfylt, men bli stående som et varig monument. Av frykt for glemsel er det forståelig å bygge et privat mausoleum mens man er i live. Men naboenes spørsmål om hvorfor det må ligge akkurat der, på eller under grensen for det fredete område for Edvard Munchs eiendom, er ubesvart. Tausheten er kanskje et uttrykk for plasseringens selvfølgelige sammenheng med Melgaards selvbilde. En slik antagelse svekkes ikke av at han kaller sine protesterende kunstnerkolleger «en gjeng tapere».