Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Midt i verden: De danske poetene som nå foreligger på norsk viser en vilje til å skrive om en prekær økologisk og politisk situasjon.

Reine nyveiven

Ung generasjon: Olga Ravn (øverst fra venstre, med klokka), Theis Ørntoft, Asta Olivia Nordenhof og Amalie Smith. Foto: Robin Skjoldborg, Lærke Posselt, Albert Madsen, Lærke Posselt

Olga Ravn

Eg et meg sjølv som lyng

Dikt

Gjendikta av Inger Bråtveit

Samlaget 2017, 72 sider

Asta Olivia Nordenhof

Det enkle og det einsame

Gjendikta av Anna Kleiva

Samlaget 2017, 54 sider

Amalie Smith

I sivil

Gjendikta av Siw-Anita Kirketeig

Samlaget 2017, 94 sider

Våren 2011 var Forfatterskolen fra København på Skrivekunstakademiet i Bergen for å se om det var noe å lære i byen som gjorde dansk braksuksess gjennom Tomas Espedal og Karl Ove Knausgård. Om kvelden var det opplesninger på Logen. Asta Olivia Nordenhof, som studerte ved Forfatterskolen, gikk på scenen iført en rosa vinterkjæledress i barnestørrelse. Hun leste brukeranmeldelser av horekunder fra den prostituertes perspektiv. Siden har jeg sett en del performance og sliter med å forstå hvorfor Nordenhofs framføring brant seg så fast som den gjorde. Kanskje skyldtes det at en talentfull ung forfatter på et litteraturarrangement ikke tok hensyn til skiller mellom virkelighet og litteratur, sjangere, eller mellom opplesning og det innadvendt, mumlende og ekstremt private. Sammenblandingen ble tatt som en selvfølge, men var samtidig særdeles skjør, en stille henrykkelse.