Sett utenfra

Anneli Jordahl28. januar 2017

Hva kan en forfatter si om sitt hjemland? Forventes forfatteren å være en god ambassadør for sitt land i møtet med internasjonal presse? Katerina Janouch skapte nylig en så heftig debatt med sine uttalelser om Sverige i tsjekkisk tv at det ble et spørsmål på regjeringsnivå.

Født feminist: Olga Ravn opponerer mot den pene litteraturen.

Et pikeopprør

EssayAnmeldelseSilje Aanes Fagerlund28. januar 2017

I et vintergrått København møter jeg Olga Ravn i kafeen på Rosenborg Slot. Vi skal snakke om de to første bøkene i forfatterskapet hennes, som nå er oversatt til norsk. Valget av sted er ikke tilfeldig: I romanen «Celestine» speiler jeg-personen seg i historien om en ung jente som skal ha blitt murt inne i veggen på et slott en gang på 1500-tallet. Men, vi må begynne med debutboka, «Jeg æder mig selv som lyng». Hvordan er det å se den bli oversatt og gitt ut på nytt nå?

Man er ingen

AnmeldelseBjarne Robberstad28. januar 2017

En kontrakt: Demian Vitanza forteller historien til en fremmedkriger – i romanform.Foto: Christopher Olssøn

Radikalisering: Vitanzas bok gjør det mulig å forstå hvordan krigen i Syria fremstår som et svar – noe som vil gi en mening med livet.

Demian Vitanza

Dette livet eller det neste

Roman

Aschehoug 2017, 344 sider

En ung norskpakistansk mann sitter i et norsk fengsel etter å ha kjempet i Syria, angivelig for en terrorgruppe. Hva førte ham dit? Hva slags barndom og ungdom hadde han? Hvordan ble han radikalisert? Hvordan opplevde han krigen i Syria? Og angrer han på at han reiste? Dette er de drivende spørsmålene i Demian Vitanzas nye roman, «Dette livet eller det neste». Den ble til etter at forfatteren holdt et skrivekurs i et fengsel hvor han kom i kontakt med en hjemvendt fremmedkriger som ønsket å fortelle sin historie.