«I går så jeg skikkelig etter. Det er ikke så lett å se på noe man blir kvalm av, men jeg fikk plutselig et inderlig ønske om at den hadde endret seg. At den hadde vokst seg penere, eller bare annerledes. Raskt ned med buksene og inn med håndspeilet. Farmor ropte ute fra kjøkkenet at nå var det snart kaffe. Jeg lukket døra til rommet mitt og vrengte ned buksene, stakk speilet inn mellom beina og skrevet. Det heslige synet som møtte meg, er vanskelig å glemme. De indre leppene har blitt enda lengre. Jeg kan for faen ikke gå på trening med de andre nå, jeg kan ikke kle av meg sammen med noen så lenge jeg ser sånn ut. Eller dusje etterpå. Tenk om vi ikke er alene i garderoben. Hva hvis det kommer noen vi ikke kjenner?»
