Jeg vokste opp i rustbeltet, aller ytterst mot øst, i en småby ved en av de store sjøene, hvor moren min jobbet på et bryggeri og faren min etter hvert fikk jobb som politimann. De pansret kroppen når de skulle ut: arbeidshjelm og vernebriller, skuddsikre vester, vernesko. De arbeidet på skift, en av dem var ofte på jobb mens jeg og brødrene min sov, deres egen søvn var regelmessig forstyrret. Jeg kan lukke øynene og se for meg foreldrene mine trekke på seg uniformen og drasse den trøtte kroppen ut av døren – og jeg kan huske følelsen av barnlig bekymring for dem, jeg ville at de skulle sove, redd for at moren min skulle snuble bak en farlig blandemaskin, eller at faren min skulle sovne bak rattet.