Og så kom jeg til å tenke på gudslengselen etter at døra til soverommet var lukket for kvelden og jeg lå der i senga, presset opp i et hjørne og vendte oppmerksomheten ut, liksom sjøkrepsaktig mot bevegelser og lyder på havoverflata. Fjernsynet var skrudd på rett utenfor soveromsdøra, der en langsom utfasing av kvelden ble tonesatt av de ulike programmenes vignetter, før alt landet i ellevenyhetenes dommedagsbjeller. Og om jeg fremdeles lå våken da, var det med en følelse av å være skylt i land, av å ha mistet all mulighet til å fortjene noens omsorg, at retten til å kalle på noen i huset nå hadde blitt meg inndratt.