Visepresidenten

Alf Cranner, kjent fra radio og telefon.

Alf Skjeseth (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Han har fred med seg selv og er takknemlig for hva livet har hatt å by på, den grånende karen som er eneste kafégjest mens novemberregnet vasker Storgata utenfor.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

«Dette er altså klodenes hjem»

150-årsjubilanten Sigbjørn Obstfelder skildret fremmedfølelse, isolasjon og tvil i det banebrytende diktet «Jeg ser» fra 1893:

Astrid Hygen Meyer (tekst) og Siv Dolmen (foto)

Slitesterk: Førsteamanuensis Marius Wulfsberg viser rundt i utstillingen som tar for seg Sigbjørn Obstfelders liv og forfatterskap på Nasjonalbiblioteket.

«Disse digte er så besynderlige. De vil af flerheden af læsende mennesker bli gjort nar af», skrev Sigbjørn Obstfelder nervøst i et brev til broren Herman Obstfelder sommeren 1892, året før debuten «Digte» utkom.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Å tegne Obstfelder

Hvis jeg hadde kunnet tegne, Sigbjørn, skulle jeg ha strødd alle disse bildene som stjerner for deg.

Cecilie Løveid

Jeg tegner Sigbjørn Obstfelder. Her er han med sine fine barter, snurr og snørr og voks og zik sak tik tak øsende regn. Sigbjørn Obstfelder får hengekøyer under øynene og en syk pikes blikk. Sigbjørn Obstfelder går arm i arm med Edvard Munch. Her går de over en bro, og han ser merkelig ut, som en maske. Jeg har valgt at det er Sigbjørn som er Skrik-skikkelsen. Sigbjørn Obstfelder sitter i et mørkt herreværelse og tenker på kloder sammen med lidenskapelige menn.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn