I oppveksten min på Rjukan kom diktet «En lesende arbeiders spørsmål» av Bertolt Brecht meg i møte så å si daglig. Om jeg ikke alltid leste det, fantes det der av den enkle grunn at foreldrene mine hadde hengt det opp på doen i barndomshjemmet. Det hang definitivt ikke til spott og spe på den rosa veggen; diktet var både gullinnrammet og synliggjort fordi det ble ansett å være viktig, velskrevet og ansporende, i det hele tatt noe som vekket tankene og fikk en til å grunne over hvordan verden er skrudd sammen.