Da sosiologen Dag Østerberg gjennomgikk samtlige innkjøpte norske romaner utgitt i 1979, kunne han i Basar 4/1980 konkludere med at kunstnerne, i likhet med presteskapet, «er eksperter på privatliv og familie». De fleste skriver om det de kjenner til, og arbeidsdelingen har gjort forfatternes stofftilfang begrenset. Anne Merethe K. Prinos gjorde en liknende gjennomgang av norske romaner i 2014 (Samtiden 1/2015), og selv om hun var mindre bastant i sine konklusjoner, var ikke inntrykket helt annerledes: «det [handler ikke] bare om knehaser og tomme rom i 2014-romanene», men blikket vendes oftere innover enn utover.