Eva er ei vanleg jente, som har levd eit vanleg liv i nesten tretti år, men som er blitt redd. Redd for å dø, og slik redd for å leva. Hjarta hennar er sterkt, kvar dag snører ho på seg joggeskoa og legg ut på runde etter runde på Bislett stadion. Likevel trur ho det kjem til å stansa, svikta ho – slik livet, om ikkje akkurat svikta, i alle fall vart annleis og tyngre enn det ho hadde tenkt. «Det jeg er redd for kommer ingenstedsfra,» skriv ho. «Det kan ikke løpes fra. Og allikevel løper jeg. […] Jeg løper for å holde meg i live, for å kjenne at jeg fortsatt puster, at jeg ikke dør ved neste skritt, heller ikke det etter det, eller det, eller det, eller det, eller det, eller det, eller det, eller det.»