I juni 1859, etter én eneste dag med kamper blant vinmarkene og landsbyene ved Gardasjøen, lå det igjen 40.000 døde eller sårede italienske, franske og østerrikske soldater. Hadde det ikke vært for at Henry Dunant var til stede, ville slaget ved Solferino kanskje bare ha blitt husket for dette blodbadet. Sveitsiske Dunant, som egentlig bare var på gjennomreise, pleiet de sårede i ti dager og skrev deretter en bok om opplevelsene. Dette førte både til grunnleggelsen av Røde Kors og til den første Genève-konvensjonen, som ble undertegnet av Europas stormakter i 1864.