Under den kalde krigen ble norsk sikkerhetspolitikk balansert mellom tiltak som skulle virke avskrekkende på Sovjetunionen og tiltak som skulle berolige supermaktsnaboen i øst. Beroligelsespolitikken er kjent gjennom en rekke selvpålagte restriksjoner der hensikten var å unngå å havne i det såkalte «sikkerhetsdilemmaet».