I fjor var det 50 år siden Norsk kulturråd ble etablert. I år er det 60 år siden Fond for utøvende kunstnere ble stiftet. Begge begivenheter gir god grunn til refleksjon. Det fikk meg til igjen å bla i jubileumsboka til Norsk kulturråd, «Eit eige rom». Boka, som ikke ble innkjøpt av Norsk kulturråd, gir en god beskrivelse av det jeg pleier å kalle arketypene i kulturpolitikken. De oppsto tidlig. De er aksen sentrum/periferi og finansiering av kunst og kultur.