Problemet med stier, ruter og veier er at de leder til et bestemt sted. De begynner, har en utstrekning og før eller seinere når de sitt sluttpunkt eller destinasjon. Det er ikke noe galt med det, men uansett hvordan man vrir og vender på det, er målet – hvis det er et mål – fastsatt på forhånd. Når vi er framme, er det alltid en slags skuffelse, eller omvendt: Reisen fungerer som ren transport snarere enn som eventyr.