I fjor var en lang natt med et lyspunkt, eller; jeg trodde det skulle bli et lyspunkt, nemlig storfilmen The Revenant med Leonardo DiCaprio i rollen som bjørn. Det viste seg at Leo ikke ble en bjørn, men bare brukte bjørnefellen for å holde seg varm og søke hevn over sin drepte familie, dermed falt filmen naturlig nok i fisk. I Catherine Blaavinge Bjørnevogs (!) debutdiktsamling får jeg delvis oppreisning; for diktene er svært sensuelle, ja, lokkende dithen hvor metamorfoser blir naturlig. Det er som ei hulder står og lokker, og da er det lettere å tro på at den elskede som påkalles er «Bjónn um dage Mann um natte».