Kvinners tildekking trenger ikke alltid være et spørsmål om religiøs undertrykkelse. I 1768 malte den svenske kunstneren Alexander Roslin (1718–1793) et portrett av sin kone Marie Suzanne, der hun skjuler halvparten av ansiktet bak et sort silkeslør og en vifte, samtidig som hun smiler flørtende til betrakteren, og viser frem litt av utringningen. Hun dekker seg til fordi hun vet at vi iakttar henne, men ikke mer enn at hun lar oss ane hva hun skjuler. Roslin utleverer ikke sin kone. Det styrer hun selv, på en måte som får meg til å tenke på filosofen Jean Baudrillards paradoks, om at det i forholdet mellom kjønnene ofte er objektet som forfører.