En leser har sendt meg denne e-posten: «Jeg har vært gift i snart 25 år og har tre kjekke barn som etter hvert begynner å bli voksne. I tillegg har jeg også gamle foreldre som fortsatt er spreke og oppegående. Jeg er veldig glad i alle sammen, men føler samtidig at familieliv og rollen som hustru, mor og datter er veldig krevende. Selv etter alle disse åra er jeg usikker på mine egne roller. Det blir liksom aldri slutt på forventningene, synes jeg. Jeg har en følelse av at jeg ikke strekker til selv om jeg prøver aldri så hardt. Det er kanskje noe med at disse rollene ikke faller helt naturlig for meg? Jeg har snakket litt med en psykolog om dette. Hun sier jeg scorer høyt på det som kalles ‘emosjonell deprivasjon’. Akkurat dette begrepet hadde det vært interessant om du kunne kommentere litt nærmere.»