Den første juli i år sto jeg i en treklynge bak handelsboden i Lappvik, et lite sted på Hangö Udd sør i Finland, og forsøkte å forestille meg det som skjedde der for 75 år siden. Nå dufter skogen av fuktig mose som sakte varmes av den nølende sola – da må den ha luktet av skrekkslagne kroppers utsondringer, blod og terror. Nå hørtes fuglesang og vår veiviser Per-Erik Nymans rolige stemme, der han forklarte nøyaktig hvor frontlinja gikk, over stein, kuller og blåbærris. Da hørtes eksplosjoner, skudd, dødsrop og forvirrende kommandoer på svensk og russisk, og mange av de innblandede hadde neppe noen tydelig oppfatning av hvorvidt de befant seg på fiendens eller sin egen side.