Året var 1976. Jeg hadde nettopp begynt å studere kunsthistorie, og var på ekskursjon til Stockholm. Jeg sto sammen med mine medstudenter på Sergels torg; en mørk steinørken med nedtagga betongvegger midt under en trafikkmaskin omgitt av tjueetasjes forretningsbygg i glass og stål. «Her er det så jævlig at jeg nesten får lyst til å bli narkoman», sa plutselig en av oss.