Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Å leve det er å knipse

Sjølveksponering er kanskje ikkje så ille likevel.

For eit par veker sidan besøkte eg Geiranger saman med gamle venninner. Vi mimra om ein skuletur til den storslåtte fjorden det året vi gjekk i sjuande klasse. Utstyrte med eingongskamera til femti kroner frå Fotoknudsen knipsa vi bilete av absolutt alt på turen. Eg tok ei drøss med identiske og elendige fotografi av dei stupbratte fjellsidene og dei lange fossane som gjekk rett i fjorden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Orientering

Når EU kjører seg fast

Tilliten til de styrende både i Brussel og EUs andre hovedsteder slår sprekker.

Dag Seierstad og EØS-rådgiver for SVs stortingsgruppe

STOPPER OPP: EU kjører seg fast når ellers prisverdige formål for enhver pris skal nås med overnasjonale midler, skriver Dag Seierstad.Foto: SAKIS MITROLIDIS, AFP/NTB Scanpix

Etter brexit-flertallet preges stemmeleiet i media – her til lands og utenlands – av to svært ulike tonehøyder. På den ene sida en hysterisk kraftig velgerforakt – og på den andre sida en mer ettertenksom forståelse for at tilliten til de styrende både i Brussel og i nasjonale hovedsteder slår så tydelige sprekker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Med andre ord

Skjønnheten i nazismen

Karl Ove Knausgårds analyse er et viktig bidrag til forståelsen av Hitler og nazismen, skriver Kjell Magnusson.

Kjell Magnusson

Uhyrlig tiltrekningskraft: Adolf Hitler klarte å få store folkemasser til å stille seg bak nazismen. Karl Ove Knausgårds prosjekt er å forsøke å forstå beveggrunnene til det, skriver Kjell Magnusson. Her fra rikspartidagen i Nürnberg, 1934.Foto: michael dawes, flickr

I en stort oppslått artikkel publisert i Klassekampens Bokmagasin (4. juni) og Dagens Nyheter (11. juni) kritiserer Maja Hagerman igjen den siste delen av Karl Ove Knausgårds «Min kamp». Hun mener at den norske forfatteren relativiserer nazismen ved å presentere Hitler som et «uskyldig» og vanlig menneske. Beskrivelsen hennes av det lange essayet om holocaust – det handler ikke bare om Hitler – og romanen ellers gjør at man kan lure på om Hagerman virkelig har lest boka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn