68 år etter Nakba – fordrivelsen av Palestinerne – står Yizhar Smilanskys «Khirbet Khizah» fortsatt alene i den israelske litteraturen. I motsetning til resten av den litterære tradisjonen som vokste fram i Israel etter 1948, er Smilanskys arbeid den eneste gjennomførte israelske romanen som tar for seg hvordan etableringen av staten Israel har påvirket palestinerne. Boka, som først ble utgitt i 1949, og er satt til den fiktive landsbyen Khirbet Khizah, skildrer fordrivelsen av palestinerne. Lenge før Illan Pappes «The Ethnic Cleansing of the Palestinians» (2006), ga Smilanskys kritikk av sitt eget samfunn og militære en sjelden motvekt til sionistenes ledende narrativ, et narrativ blindt for den kolonialistiske volden som førte til at israelerne kunne ta palestinernes plass. Romanen har imidlertid ikke bare historisk verdi – den byr på poetiske motsetninger, etiske problemer og personlige observasjoner bare litteraturen kan fange.