[I] Gylfi Thór reiste mot øst, til Jotunheim. Med seg hadde han Aron Einar, Eiður Smári og dessuten tusenvis av andre i Tólfan på tribunene. Da kom de til en mektig borg på en slette som het Stade Vélodrome, og de måtte bøye hodet så langt de kunne bakover for å se borgens tak. Der inne var en stor hall. De så mange menn sitte på benker, de var elleve i tallet. De gikk fram for kongen, Ungarns-Lókí og hilste på ham. Han så sent på dem, smilte så hele tanngarden syntes og sa: «Det tar tid å spørre om en lang reises opplevelser, men er det ikke, som jeg tror, at disse elleve småguttene er æsenes landslag? Hva er det for dine idretter som du og dine ledsagere mener å kunne vise oss?»