Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ut av buret

Svensk poesihistorie: Slurvete valgte dikt viser hvor uopplyste og uengasjerte redaktørene er i kvinners verk, og det borger ikke for kanonisering.

EBBA WITT-BRATTSTRÖM

Jeg leser den nye antologien «Svensk poesi»: 1072 sider. Det starter med runer på 500-tallet, og slutter med Athena Farrokhzad i 2015. Det nye her er, ifølge redaktørene Daniel Möller og Niklas Schiöler, flere finlandssvenske poeter, og flere kvinner. I praksis vil det si femti stykker, men som oftest bare representert med ett dikt – kvinnene, altså. Det er som å hoppe på små isflak i et iskaldt hav, med enkelte varme strømmer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Den edle ville

Bak hver busk: Han er de hvites venn, med bedre verdier, og dukker opp overalt i litteraturen.

Knut Nærum

Den edle ville er et begrep som hører til litteraturen. Han – for å velge et tilfeldig pronomen – er en skikkelse som fins i mange historier, hvorav mange er blant de mest kjente fortellingene vi har. Den type historie vi kan uten å ha lest boka eller sett filmen. Litt sånn som «Moby Dick». Og Knausgård.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kritikk og småplukk

Hamskifte: Bokvennen er relansert som Bokvennen Litterær Avis – men det uhøytidelige er bevart.

Arne Borge

DUO: Gabriel Michael Vossgraf Moro og Brynjulf Jung Tjønn. Foto: Bokvennen

Blant de tre viktigste litteraturtidsskriftene i Norge, har Bokvennen de seneste årene framstått som lowbrow-alternativet: poppa, lekent, uhøytidelig. Redaktør Gabriel Michael Vossgraf Moro gjorde en god jobb fra 2010–2014, med et tegneserieaktig design som vinket til de amerikanske tidsskriftene McSweeney’s og The Believer. Etter et drøyt år under redaktør Alberte Brembergs glossy magasin, er Moro tilbake i redaktørsofaen med forfatteren Brynjulf Jung Tjønn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn