En leser har sendt meg denne meldingen på Facebook: «I det siste har det vært mye snakk om unges psykiske helse, og det er fint. Men jeg har et stort ønske om å ta opp at også mange av oss voksne sliter med angst og ensomhet. Det var ikke lettere å være barn på 1960- og 70-tallet enn nå. Det var ingen som forsto den angsten jeg hadde den gangen. Alkohol gjorde meg utrygg. Typisk borgerlig hjem. Ingenting ble snakket om, de tok ikke konflikter. Da jeg var seks år, skulle jeg ta polyppene, men jeg ble fortalt at jeg skulle på besøk til bestemor. Pleierne på sykehuset holdt meg fast og jeg fikk den gamle eternarkosen. Jeg trodde jeg var overlatt for å dø der.