Norsk akademia sliter fortsatt med kunnskapsrelativismen og mistro til vitenskapen.
Det snakkes postmodernisme igjen. De som brukte år av sitt liv på å lese franske tåkefyrster får en ny runde i manesjen og diskuterer hva Derrida & co. egentlig skrev. Man får inntrykk av at postmodernismen var en akademisk lek. Men det man ikke snakker om, er den destruktive effekten denne leken hadde, ikke bare innen akademia, men også for Norge som kunnskapsnasjon: Ikke bare førte den til at vi mistet kontakten med kunnskapsutviklingen innen flere fag. Den forsterket også skepsis mot vitenskapen generelt, noe vi fremdeles sliter med.
