Når vi blir så gamle og skrøpelige at vi blir avhengige av bistand for ikke å dø, er det ikke bare økonomisk ulønnsomt å holde liv i oss – det er til ingen nytte. For til forskjell fra eksempelvis syke 30–40-åringer som med «rett medisin» kan bli friske og vende tilbake til familieliv, arbeidsliv og kjærlighetsliv og igjen bli verdiproduserende konsumenter, vil vi som gamle og skrøpelige forbruke to tredeler av kommunebudsjettene inntil vi dør. Dette koster Norge mellom 60–80 milliarder årlig.