En leser har sendt meg følgende e-post: «Jeg er gift med en mann som i mange år har vært syk, både mentalt og fysisk, og som nå, når han så vidt har rundet 50, har begynt å få tidlig demens. Vi har vært sammen i en årrekke og har to barn i skolealder. Jeg er stadig veldig glad i ham, han er snill og ønsker oss alle virkelig det beste, men han evner svært lite og har de siste årene nærmest bodd i en stol i stua.Han er oppmerksom overfor barna her hjemme, men orker ikke møte folk og er sjelden med ut på arrangementer, selskaper, opplevelser eller weekendturer. De siste par årene har han også begynt å glemme mye og trekke snodige konklusjoner, og nå som barna vokser til, blir det mer synlig for dem og vennene deres også.