For en tid siden fløy jeg over fjellet, Dovrefjellet og vidda. Og samtidig med flyets vei fra sør til nord vaktes de samme følelser som alltid på denne turen – følelser av luft, sne, av lys – høyden, dimensjonene, de snedekte vidder langt der nede – en glede, et løft – en glede nesten grensende til lykke – og jeg tenkte – er det dette som er fedrelandskjærlighet – den høyt besungne, men også sterkt foraktede følelse – nasjonalismen – fy pokker, og så satt jeg der og ble løftet inn i noe jeg også opplevde som guttunge.