Tilbaketrekning fra byens tjas og mas har vært et utbredt motiv i både litteratur, bildekunst og film de siste femten årene. Og altfor ofte i slike sammenhenger blir Henry David Thoreaus «Walden» sitert, utstilt eller bare namedroppet, ja, en kan lure på hvorfor de ikke dropper det. Så når diktboka begynner med en Walden-epigraf og heter «Heime mellom istidene», blir jeg motvillig. Men jeg skriver fra det bevarte gutterommet mitt, og fra dette landskapet er det lett å se at tanker om hva og hvor hjemme er, kan være relevante livet gjennom.