Kjartan Fløgstad er en énmannshær. Når han ruller ut kanonene gjør han det på bred front, i et land som hadde vært mye fattigere uten hans ideologikritikk i sakprosa og fiksjon. I essaysamlingen «Etter i saumane» går han hardt og betimelig til verks mot den nyliberale ideologiproduksjonen, og jeg tar av meg hatten, og skjorta, og buksa, for dette arbeidet. Mannen er en polyhistor som produserer helhetlige verdensbilder hvor alt går restløst opp i den fløgstadske analyse. Da er det kanskje ikke til å unngå at noen av kanonkulene bommer på målet.